Om skogbrann

Hvorfor det brenner, hvordan branner sprer seg og hva brann betyr for naturen.

Skogbrann er både en fare og en naturlig del av skogen. Her forklarer vi hva som starter branner, hvordan de oppfører seg og hvordan de har formet norsk natur.

Hva er de vanligste årsakene til skogbrann?

Rundt ni av ti skogbranner i Norge skyldes mennesker. Vanlige årsaker er bål, grilling og engangsgriller, røyking, gnister fra tog og arbeid i skogen.

Lynnedslag er den viktigste naturlige årsaken.

Hvilke typer skogbrann finnes?

Lav løpebrann brenner i vegetasjonen på bakken og sprer seg typisk 9–10 meter i minuttet. Høy løpebrann tar også med ung skog og sprer seg 10–30 meter i minuttet. Toppbrann brenner i trekronene, sprer seg 30–40 meter i minuttet og er vanskeligst å stoppe.

Brann i grunnen brenner nede i jordsmonnet og sprer seg langsomt, men kan være vanskelig å få helt slokket. Flyvebrann er når gnister og brennende biter blåses foran brannen og tenner nye branner.

Er skogbrann bare skadelig for naturen?

Nei. Brann er en naturlig del av den nordlige barskogen. Tørr furuskog har naturlig brent omtrent hvert 50. år, mens blåbærgranskog brenner omtrent hvert 150. til 200. år.

Før 1600-tallet brant det trolig om lag hundre ganger mer skog i Norge enn i dag, og på 1800-tallet brant det i snitt omtrent 13 000 dekar i året.

Er røyk fra skogbrann farlig?

Røyk fra bål utendørs gir vanligvis bare irritasjon i øyne og luftveier, som hoste og svie. Ring 113 ved alvorlige symptomer som pustevansker eller bevissthetstap, eller hvis du har vært lenge i røyken. Gravide med symptomer bør alltid til lege.

Over tid er skogbrannrøyk et voksende helseproblem. Ifølge Folkehelseinstituttet er antall dødsfall knyttet til skogbrannrøyk i Europa mer enn doblet fra 1990 til 2019. Barn, eldre og personer med hjerte- og lungesykdom er særlig sårbare.

Blir det flere skogbranner når klimaet endrer seg?

I Norge ventes det flere dager med stor og meget stor skogbrannfare fram mot 2100, særlig på Sørøstlandet. Hvor mye oftere det faktisk vil brenne, er likevel usikkert.

På verdensbasis har antallet svært intense skogbranner doblet seg siden 2003, delvis fordi høyere temperaturer gir lengre tørkeperioder.

Brannene påvirker også klimaet. I en kronikk i oktober 2026 viser Nils Anders Røkke i SINTEF til at skogbrannene i Frankrike slapp ut rundt 3,3 millioner tonn CO₂ i juli, ifølge Copernicus, og til forskning i tidsskriftet Science som fant at de globale utslippene fra skogbranner økte med 60 prosent fra 2001 til 2023.