Alt du trenger å vite om skogbrann

Fra hva prikkene på kartet betyr, til skogbrannfaren, bålforbudet og hva du gjør hvis du ser røyk. Her finner du svar på det folk lurer mest på.

Om kartet

Hva prikkene og fargene betyr, og hva kartet kan og ikke kan si.

Hva viser kartet?

Kartet viser steder der satellitter har registrert tydelig mer varme enn i omgivelsene de siste 24 timene, 48 timene eller 7 dagene. Hver prikk kalles en hotspot.

Standardkartet viser mulige skogbranner. Under «Vis typer branner» kan du også slå på lyng og gress, våtmark, jordbruk, bygninger, industri og vulkaner. Du kan i tillegg vise skogbrannfaren for i dag og de neste to dagene.

Er en prikk på kartet en bekreftet brann?

Nei. En prikk er en måling av varme, ikke en bekreftet brann. Varmen kan komme fra en skogbrann, men også fra halmbrenning, bål, industri eller andre varme flater.

Derfor skriver vi «mulig skogbrann». Ser du røyk eller flammer, ring 110.

Hvor oppdatert er kartet?

Målingene kommer som regel inn noen timer etter at satellitten har passert, og kartet oppdateres flere ganger i timen. Det er altså ikke sanntid i sekunder og minutter.

Satellittene passerer det samme stedet bare noen ganger i døgnet. En brann som starter og slokkes mellom to passeringer, kan derfor mangle helt.

Hvorfor ser jeg ikke en brann jeg vet om?

Brannen kan ha vært liten eller kortvarig, skyer kan ha skjult den, eller den kan ha brent mellom to satellittpasseringer. Branner som ulmer i bakken, gir ofte for lite varme til å bli sett.

Den kan også ligge under en annen type. Brenner det nær hus, på en gård, på åker eller i lyng, slår du på de andre typene under «Vis typer branner».

Hva betyr fargene og størrelsen på prikkene?

Farge og størrelse viser hvor intens varmen er, målt som utstrålt effekt i megawatt (MW). Skalaen har fem trinn: svak (under 5 MW), moderat (5–20), sterk (20–100), kraftig (100–500) og ekstrem (over 500).

Effekten sier noe om hvor kraftig det brenner, ikke direkte hvor stort område som brenner. En blekere prikk betyr at målingen er mer usikker.

Fylte prikker er mulige skogbranner. Ringer i samme farge er andre typer vegetasjon, og grå ringer er industri, offshore og vulkaner.

Hva betyr «NY» i lista?

At varmen ble registrert i løpet av de siste tre timene.

Kan jeg stole på det kartet viser?

Skogbranner.no er ikke et varslingssystem og erstatter ikke varsler, kunngjøringer og råd fra nødetatene, helsevesenet, kommunen, Meteorologisk institutt eller andre offentlige myndigheter. Følg alltid med på deres informasjon. Ved brann: ring 110. Trenger du medisinsk hjelp, for eksempel etter å ha pustet inn røyk: ring 113. Informasjonen her hentes og behandles automatisk og kan være forsinket, ufullstendig eller feil. En markering på kartet er ikke en bekreftet brann, og at det ikke vises noe, betyr ikke at det ikke brenner. Myrull Media AS tar ikke ansvar for feil i visningen, eller for tap, skade eller beslutninger som bygger på informasjon fra nettstedet.

Skogbrannfare

Hva fareindeksen er, hva nivåene betyr og når faren er størst.

Hva er skogbrannfareindeksen?

Meteorologisk institutt og DSB innførte i juni 2021 en daglig skogbrannfareindeks for hele Norge. Den bygger på den kanadiske Fire Weather Index og er tilpasset norske forhold.

Indeksen regnes ut fra været, blant annet temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø.

Hva betyr farenivåene?

Liten fare (grønn): lav risiko, bakken er som regel fuktig. Noe fare (gul): det kan begynne å brenne til det kommer nedbør. Fare (oransje): høy sannsynlighet for brann, og brannen kan bli vanskelig å håndtere. Stor fare (lys rød): svært høy sannsynlighet for brann.

Stor fare finnes også i mørkerødt: da kan en allerede vanskelig situasjon bli verre, for eksempel hvis det begynner å blåse.

Er skogbrannfaren et farevarsel?

Nei. Indeksen er ett av flere verktøy meteorologene bruker. Når det har vært tørt lenge, sender Meteorologisk institutt egne farevarsler om skogbrannfare på gult (moderat) eller oransje (betydelig) nivå. Varselet er en samlet vurdering, og varsler fra lokale myndigheter går alltid foran indeksen.

Følg alltid farevarslene og rådene fra kommunen og brannvesenet.

Når på året og døgnet er faren størst?

Vanligvis om våren og sommeren. Rett etter snøsmeltingen er fjorårets gress og lyng dødt og tørt, og noen få tørre dager kan være nok til at det brenner lett. For at selve skogen skal brenne, må det som regel være tørt i flere uker. En lang, tørr høst kan også gi fare.

Gjennom døgnet er faren størst om ettermiddagen og minst sent på natten.

Hvorfor er det så mange gress- og lyngbranner om våren?

Etter snøsmeltingen ligger fjorårets visne gress og lyng øverst, og det tørker fort. Det skal bare noen dager med tørt vær til før det kan bli stor gress- og lyngbrannfare, mens trærne først brenner når det har vært tørt lenge nok.

I 2025 var det 1 117 branner i utmark og innmark i Norge: 468 i skog og utmark og 649 i gress og innmark. Over halvparten skjedde fra mars til mai. Uansvarlig bålbrenning og bruk av åpen ild er de vanligste årsakene.

Hvor i Norge er faren størst?

I de mest skogrike områdene på Østlandet og Sørlandet. Furuskog brenner lettere enn granskog, fordi granskog holder bedre på fuktigheten.

Vintre uten snø kan gi like stor fare for gress- og lyngbrann som om våren. Brannene i Flatanger og på Frøya i januar 2014 er eksempler på det.

Regler og råd

Bålforbudet, hva du gjør hvis du ser brann, og hvem som slokker.

Når er det bålforbud?

Fra 15. april til 15. september er det forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Det følger av forskrift om brannforebygging § 3.

Unntak gjelder når kommunen har gitt tillatelse eller har egne lokale regler, eller når det åpenbart ikke kan føre til brann. Ved særlig stor brannfare kan kommunen også innføre forbud utenfor perioden og andre steder utendørs, i inntil 60 dager av gangen. Sjekk alltid reglene i din kommune.

Uansett tid på året må alle være forsiktige med ild. Les alt om bålforbudet.

Hvordan vet jeg om det er totalforbud mot bål i min kommune?

Når brannfaren er særlig stor, kan kommunen forby all bruk av ild utendørs i inntil 60 dager av gangen, og den skal gjøre forbudet kjent. Sjekk kommunens nettsider, sosiale medier eller lokale medier, eller spør brannvesenet.

På siden for hver kommune ser du skogbrannfaren i dag og de neste dagene, og hva som gjelder for bål.

Hva skjer hvis jeg bryter bålforbudet?

Den som med vilje eller uaktsomt bryter forskriften om brannforebygging eller kommunens lokale regler, kan straffes med bot eller fengsel i inntil 3 måneder etter brann- og eksplosjonsvernloven § 42.

Er du i tvil om hva som gjelder, spør brannvesenet i kommunen før du tenner opp.

Kan et bål brenne videre etter at det er slokket?

Ja. Glør fra bål og engangsgriller kan brenne i grunnen i dagevis og spre seg et godt stykke under bakken før det kommer røyk opp.

Slokk derfor med rikelig vann, rør om i asken og hell på mer til alt er kaldt. Sett ikke engangsgrillen rett på bakken.

Hva gjør jeg hvis jeg ser en skogbrann?

Ring 110 med en gang. Si så nøyaktig som mulig hvor brannen er, gjerne med koordinater, og hvordan brannvesenet kommer seg dit.

Er brannen liten, kan du prøve å slokke den eller hindre at den sprer seg, men ta ingen sjanser. Gå bort fra området før flammene kan omringe deg. Ta imot brannvesenet når de kommer, og fortell hva du har sett.

Hvem slokker skogbranner?

Kommunen har ansvaret. Det lokale brannvesenet leder slokkingen og får hjelp av Sivilforsvaret og Heimevernet ved behov.

Staten har skogbrannhelikopter i beredskap fra 15. april til 15. september, og flere når faren er stor. Det er brannvesenet som ber om helikopter, ikke publikum.

Hvordan beskytter jeg huset eller hytta mot skogbrann?

DSB anbefaler en brannsikker sone på rundt fem meter rundt huset. Fjern nåler, løv og bark fra tak, takrenner og uteplass, hold gresset nær huset lavt og fjern vissent gress om høsten. Lagre ved, møbler og redskaper et stykke unna veggen.

Tett eller dekk til luftespalter og hulrom der glør kan sette seg, for eksempel med gnistsikkert nett. Velg gjerne løvtrær framfor bartrær, og unngå einer, tuja og sypress tett inntil huset.

Hytter har samme krav som boliger: minst én røykvarsler og et brannslokkeapparat eller en brannslange.

Om skogbrann

Hvorfor det brenner, hvordan branner sprer seg og hva brann betyr for naturen.

Hva er de vanligste årsakene til skogbrann?

Rundt ni av ti skogbranner i Norge skyldes mennesker. Vanlige årsaker er bål, grilling og engangsgriller, røyking, gnister fra tog og arbeid i skogen.

Lynnedslag er den viktigste naturlige årsaken.

Hvilke typer skogbrann finnes?

Lav løpebrann brenner i vegetasjonen på bakken og sprer seg typisk 9–10 meter i minuttet. Høy løpebrann tar også med ung skog og sprer seg 10–30 meter i minuttet. Toppbrann brenner i trekronene, sprer seg 30–40 meter i minuttet og er vanskeligst å stoppe.

Brann i grunnen brenner nede i jordsmonnet og sprer seg langsomt, men kan være vanskelig å få helt slokket. Flyvebrann er når gnister og brennende biter blåses foran brannen og tenner nye branner.

Er skogbrann bare skadelig for naturen?

Nei. Brann er en naturlig del av den nordlige barskogen. Tørr furuskog har naturlig brent omtrent hvert 50. år, mens blåbærgranskog brenner omtrent hvert 150. til 200. år.

Før 1600-tallet brant det trolig om lag hundre ganger mer skog i Norge enn i dag, og på 1800-tallet brant det i snitt omtrent 13 000 dekar i året.

Er røyk fra skogbrann farlig?

Røyk fra bål utendørs gir vanligvis bare irritasjon i øyne og luftveier, som hoste og svie. Ring 113 ved alvorlige symptomer som pustevansker eller bevissthetstap, eller hvis du har vært lenge i røyken. Gravide med symptomer bør alltid til lege.

Over tid er skogbrannrøyk et voksende helseproblem. Ifølge Folkehelseinstituttet er antall dødsfall knyttet til skogbrannrøyk i Europa mer enn doblet fra 1990 til 2019. Barn, eldre og personer med hjerte- og lungesykdom er særlig sårbare.

Blir det flere skogbranner når klimaet endrer seg?

I Norge ventes det flere dager med stor og meget stor skogbrannfare fram mot 2100, særlig på Sørøstlandet. Hvor mye oftere det faktisk vil brenne, er likevel usikkert.

På verdensbasis har antallet svært intense skogbranner doblet seg siden 2003, delvis fordi høyere temperaturer gir lengre tørkeperioder.

Brannene påvirker også klimaet. I en kronikk i oktober 2026 viser Nils Anders Røkke i SINTEF til at skogbrannene i Frankrike slapp ut rundt 3,3 millioner tonn CO₂ i juli, ifølge Copernicus, og til forskning i tidsskriftet Science som fant at de globale utslippene fra skogbranner økte med 60 prosent fra 2001 til 2023.

Historikk og statistikk

Hvor mange branner det er, de største brannene og hva myndighetene forbereder seg på.

Hvor mange skogbranner er det i Norge hvert år?

Det varierer mye med været. Fra 2016 til 2020 ble det registrert mellom 260 og 911 skogbranner i året, færrest i 2019 og flest i 2018. Teller man også branner i utmark, gress og kratt, var tallet for 2018 over 2 000, mer enn dobbelt så mange som normalt.

Tallene spriker fordi kildene teller forskjellige typer brann.

Hvor lenge har man ført statistikk over skogbranner?

Siden 1913. Statistisk sentralbyrå førte statistikken fra 1925 til 1989, og siden 1990 har det som i dag er DSB hatt ansvaret.

Hva er den største skogbrannen i Norge?

Den største i nyere tid er brannen i Froland i Agder i juni 2008. Den varte i nesten to uker og brant omtrent 26 000 dekar.

Før statistikken startet, var det enda større branner. I Rendalen brant omtrent 60 000 dekar skog i 1844, og brannen ved Basevuovdi i Karasjok i 1894 er anslått til rundt 120 km², men det tallet er usikkert. Flatanger-brannen i januar 2014 var mindre, men 64 bygninger gikk tapt.

Se de største skogbrannene i Norge, Norden og verden.

Hvilke er de største bybrannene i Norge?

Kartet og lista over største branner gjelder branner i skog og annen vegetasjon, så bybrannene er ikke med der. Men Norge har en lang historie med byer som har brent. Noen av de mest kjente er:

• Christiania 1624: hele gamle Oslo brant i en brann som varte i tre dager. Byen ble flyttet og bygd opp igjen som Christiania.
• Trondheim 1681: hele byen brant, og den ble bygd opp igjen etter en ny byplan med brede gater.
• Drammen 1866: 358 hus brant, og 5 000 ble husville.
• Ålesund 1904: ca. 800 hus brant og ca. 12 000 ble husville. Brannen førte til krav om murhus, og byen ble gjenreist i jugendstil.
• Bergen 1916: 380 bygninger i sentrum brant, ca. 3 000 ble husløse og to omkom.
• Lærdalsøyri 2014: 40 bygninger brant, seks av dem vernet.
• Krokstadelva i Drammen 2026: 116 boliger brant ned, den største boligbrannen i Norge på et århundre.

Store norske leksikon har en lengre liste over norske storbranner. Den utmarksbrannen som har tatt flest bygninger, er Flatanger i 2014, med 64. Den er med i kartet.

Kilde: Hoel, Rimstad og Rake: «norske storbranner», Store norske leksikon, hentet 10. oktober 2026.

Hvilke branner i Norge har tatt flest liv?

Skogbranner i Norge tar heldigvis sjelden liv. De dødeligste brannene har vært i bygninger:

• Grue kirke 1822: 117 omkom da kirken brant under pinsegudstjenesten.
• Elverum 1940: 41 omkom da tyske fly bombet og satte fyr på sentrum.
• Hegdehaugsveien i Oslo 1938: 29 omkom i en atelierbrann.
• Stalheim hotell 1959: 25 omkom.
• Apoteket Hjorten i Oslo 1859: 17 omkom.
• Alstadhaug sykehjem i Sandnessjøen 1979 og Hotel Caledonien i Kristiansand 1986: 14 omkom i hver.

Den dødeligste skogbrannen vi har registrert i Norge, er brannen på Hardangervidda i 1947, der en gutt omkom.

Kilde: Hoel, Rimstad og Rake: «norske storbranner», Store norske leksikon, hentet 10. oktober 2026.

Hvor ille kan en skogbrann i Norge bli?

DSB har analysert et tenkt scenario for 2030 med klimaendringer. Flere store skogbranner brenner samtidig i Sør-Norge, alle statens 22 skogbrannhelikoptre settes inn, opptil 3 000 mennesker må evakueres, og de direkte tapene anslås til 5–10 milliarder kroner.

Dette er et scenario for beredskapsplanlegging, ikke noe som har skjedd.