Skogbrannfare

Hva fareindeksen er, hva nivåene betyr og når faren er størst.

Skogbrannfaren sier hvor lett det kan begynne å brenne, og hvor fort en brann kan spre seg. Her forklarer vi nivåene og når på året og døgnet faren er størst.

Hva er skogbrannfareindeksen?

Meteorologisk institutt og DSB innførte i juni 2021 en daglig skogbrannfareindeks for hele Norge. Den bygger på den kanadiske Fire Weather Index og er tilpasset norske forhold.

Indeksen regnes ut fra været, blant annet temperatur, luftfuktighet, nedbør, vind og snø.

Hva betyr farenivåene?

Liten fare (grønn): lav risiko, bakken er som regel fuktig. Noe fare (gul): det kan begynne å brenne til det kommer nedbør. Fare (oransje): høy sannsynlighet for brann, og brannen kan bli vanskelig å håndtere. Stor fare (lys rød): svært høy sannsynlighet for brann.

Stor fare finnes også i mørkerødt: da kan en allerede vanskelig situasjon bli verre, for eksempel hvis det begynner å blåse.

Er skogbrannfaren et farevarsel?

Nei. Indeksen er ett av flere verktøy meteorologene bruker. Når det har vært tørt lenge, sender Meteorologisk institutt egne farevarsler om skogbrannfare på gult (moderat) eller oransje (betydelig) nivå. Varselet er en samlet vurdering, og varsler fra lokale myndigheter går alltid foran indeksen.

Følg alltid farevarslene og rådene fra kommunen og brannvesenet.

Når på året og døgnet er faren størst?

Vanligvis om våren og sommeren. Rett etter snøsmeltingen er fjorårets gress og lyng dødt og tørt, og noen få tørre dager kan være nok til at det brenner lett. For at selve skogen skal brenne, må det som regel være tørt i flere uker. En lang, tørr høst kan også gi fare.

Gjennom døgnet er faren størst om ettermiddagen og minst sent på natten.

Hvorfor er det så mange gress- og lyngbranner om våren?

Etter snøsmeltingen ligger fjorårets visne gress og lyng øverst, og det tørker fort. Det skal bare noen dager med tørt vær til før det kan bli stor gress- og lyngbrannfare, mens trærne først brenner når det har vært tørt lenge nok.

I 2025 var det 1 117 branner i utmark og innmark i Norge: 468 i skog og utmark og 649 i gress og innmark. Over halvparten skjedde fra mars til mai. Uansvarlig bålbrenning og bruk av åpen ild er de vanligste årsakene.

Hvor i Norge er faren størst?

I de mest skogrike områdene på Østlandet og Sørlandet. Furuskog brenner lettere enn granskog, fordi granskog holder bedre på fuktigheten.

Vintre uten snø kan gi like stor fare for gress- og lyngbrann som om våren. Brannene i Flatanger og på Frøya i januar 2014 er eksempler på det.